therese

Vårt nye team medlem, Therese Nordbø!

Jeg er en jente fra Fiskå som er født 1989 som alltid har elsket idrett og konkurranse. Fra jeg var liten av var det fotball som stod i hodet på meg. Litt fordi at på Fiskå var dette det eneste alternativet, men mest fordi det var det storebror min gjorde, og jeg skulle gjøre og få til alt han fikk til. Dette var også grunnen til at snowboard tidlig fikk en stor plass i livet mitt. Vi flyttet til Danmark når jeg gikk i 4 klasse. Der skulle jentene spille håndball og guttene fotball. Jeg tenkte, hvorfor ikke, så jeg startet med håndball. Etter det har håndball vert det som definerte meg. Da jeg var 16 flyttet jeg alene til Stavanger for å gå toppidrett håndball på St. Svithun, og begynte å spille håndball for SIF i første divisjon, og etter det har jeg spilt i første og eliteserien med SIF og Sola. Jeg er så takknemlig for alt håndballen har gitt meg, både fysisk og psykisk egentlig. Løping har alltid vert noe jeg har tatt lett, men ikke drevet noe aktivt med. Ble faktisk rådet av læreren min på toppidrett (Torleif Berg) at jeg burde satse løping, men da var det håndball som stod i hodet på meg 24/7, så jeg lo det bare bort. Men så fikk han jo rett til slutt da, bare 11 år etterpå. For det hele startet egentlig i februar 2016. En venninne av meg, leder i organisasjonen A21, utfordret meg til å være med å løpe veldedighetsmaraton til inntekt for ofrene for den moderne slaveri. På den tiden spilte jeg aktivt håndball, og visste at treneren min ikke likte at jeg skulle løpe så mye. Jeg trodde heller ikke at hun mente dette, men etter hvert forstod jeg at hun var seriøs. Jeg hadde aldri løpt noe særlig før, men visste jo at jeg kunne stå distansen, for jeg var jo godt trent. Hun derimot hadde aldri trent før, så når hun skulle hadde jeg rett å slett ikke noen grunn som var god nok til å si nei. Jeg kombinerte håndball og løping frem til mai da løpet gikk fra Bulgaria til Hellas, og i og med at utfallet ble så bra ble jeg og Birger (min trener) enige om at jeg burde satse løping. Jeg sluttet på håndball i sommer, angrer noen ganger, og startet med skikkelig løpetrening fra midten av august.
 
Å satse langløp, eller løp generelt, er en lang prosess, men jeg har gitt det iallefall 1 år. Jeg skal gjøre alt jeg kan dette året (sammen med 100% jobb) for å se hvor god jeg kan bli. Planen er jo å kjøre på videre etter dette året, men jeg liker å ta ett år om gangen, for mye kan jo skje. Nå ser jeg først frem mot London Maraton i slutten av april, etterfulgt av Berlin Maraton i slutten av september, og så runder jeg sesongen av med et ultramaraton (60km) på Sri Lanka i starten av oktober. Dette siste løpet er et veldedighetsløp for å hjelpe mennesker som må flykte for livet pga troen sin. Inni mellom her kommer jeg til å delta i noen kortere løp for å få konkurransetrening. Dette er noe jeg egentlig ikke liker. For all del så ser jeg nytten av det, men jeg HATER å delta i konkurranser for treningens skyld, og ikke for å vinne, men den tanken må jeg bare prøve å skyve fra meg. For skal jeg gå all in i dette, må jeg virkelig gjøre alt som skal til.
 
Mange spør meg hva motivasjonen min er for dette, og hva jeg får igjen for det?! Hele livet mitt har jeg drevet aktivt med håndball på høyt nivå, og er vandt med å trene hardt og mye. Jeg føler allikevel at etter at jeg sluttet med håndball så har jeg fått mer fritid (selv om jeg sikkert trener like mye nå), og det kommer nok av at jeg nå står mer fritt for å velge når og med hvem jeg vil trene. Men tilbake til motivasjonen for dette. Jeg liker å presse kroppen, og se hvor langt jeg kan nå. Jeg liker å bli bedre og det å se fremgang, og utforske hva opplegg som gir størst gevinst til min type kropp. Løpeturene mine er også der jeg får ut sinne og frustrasjon, men også der jeg blir påminnet av hvor takknemlig jeg er for alt jeg har. Det er fristedet mitt! Men jeg skal ærlig innrømme at det ikke alltid frister å ta den løpeturen, presse kroppen på de intervallene, men jeg vet at følelsen etter er ubeskrivelig deilig.
 
Målet med 2017 er å bli best mulig. Kjedelig og vagt mål- ja. Så for å gå litt dypere, er målet å løpe maraton på under 2.50! Dette tror jeg er fullt mulig, men mye kan skje. Siden jeg kun skal løpe 2 stykker, må kroppen spille på lag disse 2 dagene, eller iallefall en av dagene. Jeg må også holde meg skadefri! Mye som spiller inn, men det er gamet, og derfor det er så gøy !:)